Bikinikropp?

  • Skrevet 24.07.2017
  • Klokken 20:02

Er det ord jeg stadig ser i media og hører venner enten tulle med eller faktisk være dønn seriøse med, er det ord som bkinikropp, bikinisesong, sommerkropp,  helårskropp, kropp, kropp, kropp, kropp, kropp, kropp... Ordene surrer i hodet mitt som en pest som aldri dør. For hva handler det egentlig om? Handler det om hvordan vi skal se ut i forhold til en gitt modell, handler det om å se ut så bra som mulig ut ifra eget utgangspunkt, eller handler det om å være fornøyd med hvordan man selv ser ut når man skal henge kroppen sin til tørk foran en hel masse mennesker på stranda?

Selv er jeg kommet så langt at jeg vil si meg fornøyd med hvordan jeg ser ut. Dette til tross for at jeg ikke var så fornøyd når sommeren nærmet seg, vel vitende om at det antagelig aldri har vært en sommer som jeg er så tung som nå, aldri en sommer etter en periode med så lite trening som nå, og aldri en sommer hvor mine bikinier er trangere enn nå. Jeg masjet av gårde til H&M for å få kjøpt meg en bikini dagen før jeg dro til Spania, vel vitende om hva som ventet meg. For til tross for at jeg ikke selv syns at jeg er tykk, eller at jeg er noe spesielt overvektig, syns jeg at det er vanskelig å finne sommerplagg som jeg føler meg vel i. Shortser har jeg gitt opp for lengst, da XL og 42 på H&M er for trangt, og L på bikbok (største str. de fører på bikbok) ikke er i nærheten av å bevege seg noe høyere enn til knærne. Bikini er ikke noe bedre. Jeg fant meg omsider en fin en, forøvrig i str. 42 og 44, etter at fem andre bikinier i samme størrelse var for trange, og denne bikinien føler jeg meg superbra i! 

Det munner ut i at plaggene passer, jeg kan gå stolt rundt i bikinien min og tenke "dette er MIN kropp! Ikke din kropp, ikke nabojenta sin kropp, men min kropp. Og den er jeg stolt av." For dere kjære jenter der ute! Om ikke dere kan være stolte og fornøyde med deres eget utseende og kropp, hvem skal være det da? Vær glad for at du ser ut akkurat som det DU gjør, og vær takknemlig for at ingen andre ser akkurat ut som deg. Vi er alle unike, og godt er det. Vi er alle en eneste utgave av et unikt kunstverk, et kunstverk vi skal være stolte av. 



 

Det viktigste er å leve et sunt liv med aktivitet og i hovedsak et sunt kosthold, så er det selvfølgelig lov å spise seg sprekkmett på godteri og andre digge ting en gang i blant. Trening er også lov å skippe med god samvittighet, så lenge man ikke skipper det i 3 år i strekk. Det er treningen det blir noe av som teller, og lykke dere, det gir dere et mye lenger liv enn stresset over å strekke til, og å være "fin" nok. 

Kropp er TOPP! - Med og uten six pack, med og uten strekkmerker, og med og uten sprettrumpe!

- Den er topp akkurat som den er! 

Over og ut ♥


kommentarer: 4



Vi tror for lite på oss selv

  • Skrevet 19.01.2016
  • Klokken 16:15

 

Norges innbyggere sulter ikke, de er heller ikke i krig, men: Norske jenter sulter seg, norske gutter doper seg for å se bra ut, norsk ungdom velger å ta sine liv på grunn av mobbing, og norske jenter er høyforbrukere av antidepressiva.

 

Kjære nordmenn, vi alle har våre kamper å kjempe. Uavhengig av hvor vi kommer fra, hvem vi omgås og hva vi tror på. Vi har alle våre problemer, om det dreier seg om baksmellen på 1 mill fra skattevesenet, om det dreier seg om å få tigget mest mulig penger på gata i løpet av en dag, eller om det gjelder selvmordstankene den 17 år gamle jenta sitter med fordi hun ikke er "god nok". 

Vi nordmenn har fått dekket våre primærbehov. Det som er nødvendig. Vi har mat i overflod, vann, tak over hodet og vi er friske. Vi føler oss trygge i et land med høy sikkerhet, og behøver ikke å frykte for morgendagen. Det vi sliter med er de tre øverste trinnene i behovspyramiden. Sosiale krav, annerkjennelse og selvrealisering. Dette med å bli akseptert og oppleve at man er elsket. Vi nordmenn har som regel muligheten til å se familien vår hver eneste dag, og vi har som regel venner vi kan være sammen med. Allikevel er nordmenn superflinke på å bryte tillitt og ødelegge bånd. Vi er flinke på mobbe og ødelegge folks selvtillitt. Vi har svart belte i å tråkke på hverandre, og gjør sport i å baksnakke venninnen. Skaper ikke dette problemer? Er ikke dette noe vi må ta tak i?  

Vi tror for lite på oss selv og ønsker å være best, for det er vel tross alt dette det er forventet av oss? Man skal være flink og pliktoppfyllende på skolen, man skal se best ut, hele tiden se stelt ut og være pen heele tiden. Ikke nok med det, men kroppen skal se kjempe flott og trent ut, man skal helst være driit sterk i tillegg, både jenter og gutter, og man skal helst minimum spille i 2. divisjon i fotball ved siden av. På toppen av det hele forventes det jo at man skal ha et sosialt liv med venner, og en kjæreste er jo nødvendig for at livet skal være verdt å leve. Og sist men ikke minst så har dette med et sunt kosthold og en sunn livsstil blitt en form for mote. Dersom du ikke spiser sundt nok passer du ikke inn i dette såkalte sunne "motebildet" av en alminnelig nordmann, for her har dere nemlig beskrivelsen av en helt alminnelig norsk ungdom. Er det rart at norske ungdommer sliter med stress? Å prestere 100% på alle de plattformene jeg har nevnt over, til en hver tid er umulig. 



Jeg leste forresten forleden at tallene på jenter mellom 16 og 25 år som i dag bruker antidepressiva er skyhøye. De har økt med hele 50% de siste årene. Dette skyldes stress, ønske om å prestere på alle platformer og ønsket om å være best. Norske jenter drar til legen og får resepter på antidepressiva i stedet for en henvisning til psykolog fordi det vil ta for lang tid å få time hos en. Leger skriver resepter med begge hender uten å tenke seg om en ekstra gang. Alt for mange som i teorien har alt får livet sitt ødelagt alt for tidlig. Si meg, er ikke dette et problem? Jenter som kaster bort verdifulle år av sitt liv på en spiseforstyrrelse fordi de ikke er like tynne som hun spreke fitnessutøveren på Instagram. Gutter kaster bort verdifulle år av sitt liv på anabole steroider for å se ut som Arnold Schwarzenegger. Dette ER et problem, og det er et voksende problem. Folk hiver seg på fitnessbølger, og jobber mot et mål som beveger seg lenger vekk i samme hastighet som kiloene renner av. Det skal også i den andre enden nevnes at over halvparten av landets befolkning er overvektige. Alt dette er problemer som oppstår som et ressultat av mangler innenfor de tre øverste nivåene i behovspyramiden. Folk har for mye penger til å kunne bekymre seg over de grunnleggende behovene sine, derfor oppsøker de problemer på andre måter. 

 

Problemer vil ALLTID oppstå. En blir aldri fornøyd, uansett hvor mange penger du har, uansett hvor gode karakterer du har på skolen, uansett hvor store pupper du har, eller hvor mange kilo du løfter i benkpress. Den evige søken etter det perfekte og den evige søken etter det uoppnåelige er en av de største problemene i dette samfunnet.

 

Norges innbyggere sulter ikke, de er heller ikke i krig, men: Norske jenter sulter seg, norske gutter doper seg for å se bra ut, norsk ungdom velger å ta sine liv på grunn av mobbing, og norske jenter er høyforbrukere av antidepressiva.

 

-Heidi 

 


kommentarer: 2



Kjære egoist

  • Skrevet 31.12.2015
  • Klokken 15:01

Du ja, som foretrekker å skyte opp raketter akkurat når det passer deg, uten å tenke på hvem det går utover, og hvilke konsekvenser det kan ha. Du som ikke tar hensyn til norsk lov, og kun gjør som DU vil. 

 

Jeg vil gjerne fortelle deg en sak, noe du antagelig ikke tenker så veldig nøye igjennom før du fyrer opp rakettene dine tre dager før nyttårsaften. Det har seg nemlig slik at dyr, hunder spesielt ofte ikke setter så veldig pris på disse smellene som du ser på som underholdning. De blir ofte veldig skremte, og redde. Noen blir også agressive, rett og slett fordi at de blir livredde for disse smellene. Jeg sier ikke at DU ikke skal få lov til å skyte opp raketter i det hele tatt, men det går faktisk an å vente med det til klokka tolv på nyttårsaften, i stedet for å gjøre det hver eneste kveld i flere dager. Har du noen gang tenkt over at det er en grunn til at det ikke er lov tl å skyte opp raketter året rundt, når det passer en? At du faktisk ikke får kjøpt fyrverkeri i butikkene til en hver tid? Det har nemlig sine grunner. 


Det at hundene er redde for fyrverkeri er noe som faller de naturlig, jeg har selv verdens snilleste og flotteste hund, hun er alltid snill og grei, og elsker folk. Men akkurat når det kommer til fyrverkeri er hun vettskremt. Det samme gjelder skuddlyder og tordenvær. Det er faktisk slik at skuddlyder og fyrverkeri kan forveksles. Jeg leste forleden en artikkel hvor et av Utøya ofrene ble intervjuet. Han fortalte at han selv opplever at rakettene forveksles med skuddlyder. Det er derfor ikke bare dyr som blir vettskremte, men også mennesker, terrorofre, og også barn. Det er en del små barn der ute som ikke syns at nyttårsaften er like kult som alle andre. 

En annen sak du garantert ikke har tenkt på, er at når du fyrer dine raketter i elleve tiden på kvelden, på et boligfelt, på dager hvor det i teorien er arbeidsdag dagen etter. Noe det er for folk flest i romjulen, så er det ganske stor sannsynlighet at du vekker de små barna i nabohuset som sovnet for rundt tre timer siden. Dette faller ikke i så god jord hos foreldrene. Som jeg tidligere nevnte så er det en grunn til at det ikke er lov å skyte opp raketter andre dager enn nyttårsaften. Det hadde vært fint om min hund, sammen med alle andre hunder skal kunne få ha noen rolige kvelder uten fyrverkeri i forkant av nyttårsaften, da nyttårsaften er en så stor belastning for dem. 

 

Kjære egoist, håper du kan tenke over dette neste år, når nyttårsaften nærmer seg, og dersom du har noen rester igjen etter i kveld, SPAR DE TIL NESTE NYTTÅRSAFTEN, ikke bruk de i morgen og lørdag. 

 

Med vennlig hilsen en provosert hundeeier 


kommentarer: 2



Ingen ser hvem hun har blitt

  • Skrevet 26.09.2014
  • Klokken 00:08

Ingen ser hvordan hun har forandret seg. I alle andres øyne er hun helt den samme jenta, bare noen kilo lettere, og med litt mindre fett på kroppen. Skulle tro at selvtillitten er tusen ganger høyere? Men nei... Selvtillitten er lavere enn noen gang. Hver gang hun ser seg i speilet blir hun påmint om hva hun har greid å oppnå, men samtidig om hvor kort vei det er tilbake til dit hun var. Frykten for å feile er stor, større enn noen gang faktisk. Hun går rundt i en evig frykt av å spise for mye, eller trene for lite. Hun er rett og slett redd for å gå opp i vekt igjen. For hva vil folk si? Alle de som har kommentert at hun har blitt så tynn, så slank og markert. Alle dem vil vel legge merke til at hun har gått opp i vekt igjen, at fettet er tilbake og at musklene sakte men sikkert forsvinner under underhudsfettet? Hun spiser godteri og koser seg på lik linje som alle andre, men sitter etterpå å skammer seg for å ha spist den sjokoladen hun egentlig ikke hadde planlagt, eller den posen med smågodt som fører til at dagsinntaket pluttselig ble 1000 kalorier høyere enn planlagt. Hvor mange dager som dette skal til for at hun er tilbake til der hun starta? Hun går på vekta, flere ganger om dagen faktisk, i håp om at den skal vise det samme tallet som før sommerferien, men tallet bare stiger og stiger. Samtidig som selvtillitten bare synker og synker. Ser alle andre de tre ekstra kiloene hun har lagt på seg siden sommerferien, eller er det kun hun selv som ser det på tallene på vekta? Hun velger å tro førstnevnte, og selvtillitten synker yttligere. Hun var jo så fornøyd med seg selv før ferien, så ekstremt fornøyd.

Dette er på ingen måte noe klageinnlegg av noe slag, eller noe som har noe med meg å gjøre. Dette er kun en situasjon som kjenner meg veldig igjen i og som jeg vet at mange andre jenter også gjør. For tusenvis av jenter der ute har som mål å gå ned i vekt og å bli tynne, men mange sliter med å finne balansen. Innkludert meg selv. Problemet med å gjøre en jobb for å bli fornøyd med deg selv, er faktisk når du når målet. For når du endelig begynner å bli fornøyd, begynner redselen for å bli sånn som du en gang var å komme snikende innpå deg, helt til det er det eneste du tenker på. Du spiser normalt som alle andre. Den pizzaen i kantina på onsdager, og sjokoladen til favoritt tv-programmet på torsdager, men du sitter igjen med en forferdelig følelse etterpå. En følelse som overhode ikke handler om mestring eller om det å være fornøyd, den handler kun om frykt og forakt. Forakt ovenfor seg selv og sin kropp, som man har overbevist seg selv om at man ødelegger. Allikevel så tror alle rundt deg at du er helt som før, bare et bar kilo lettere, og det er vel bare positivt det, eller? 



Dette ble da et lite nattinnlegg med noe av det jeg hadde på hjertet. Dette er egentlig laangt utenfor min komfortsone å skrive om, men jeg følte allikevel for å dele det, da dette er noe som jeg tror veldig ofte blir glemt bort. For det er ikke alltid nødvendigvis veldig bra å bli for fornøyd (selvfølgelig burde alle være fornøyd med den de er, men skaden kan fort bli stor dersom man er redd for å ikke være fornøyd) Poenget mitt er uansett det at det er viktig at man tar vare på seg selv etter at man har oppnådd et mål. For de to kiloene du går opp etter en vektreduksjon er myye mer skadelig enn de to kiloene du går opp etter sommerferien, uten at du har gjort en innsats tidligere for å unngå det. 

 

-Heidi 
 


kommentarer: 4



Dyretesting?

  • Skrevet 25.08.2014
  • Klokken 19:22

Hei alle sammen! Nå tenkte jeg at jeg skulle ta opp noe som jeg faktisk håper at det blir litt debatt av i kommentarfeltet. Nemlig Dyretesting. For eller imot? Selv har jeg ikke tenkt noe over dyretesting tidligere, og jeg har nå gjort litt researc rundt hvilke produkter som tester på dyr og hvilket som ikke gjør det. Jeg må faktisk få si at mye av innformasjonen overasker meg veldig. Jeg eier selv en god del sminke fra merkene M.A.C Cosmetics, Guerlain, Chanel og biotherm Og alle disse merkene tester faktisk på dyr! Dette er kjente merker, som for all del produserer veldig bra sminke, men er det verdt det når tusenvis av dyr må lide for vår skjønnhet? Jeg selv vurderer det å slutte å kjøpe produkter som tester på dyr, men jeg ønsker selv å få litt mer kunskap angående hvilke produkter som tester og ikke. Det at jeg evt slutter å kjøpe produkter som tester på dyr, vil jo si at veldig mange av mine favorittprodukter må byttes ut. Favoritt shampoen og balsamen min er fra Define(som tester på dyr), favoritt leppestiftene mine er fra M.A.C, favoritt deodoranten min er fra Biotherm, og tannkremen jeg bruker er fra Colgate (som tester på dyr). Slopudderet mitt er fra Guerlain, og det er forøvrig det beste solpudderet jeg har prøvd. 

Selv så eier jeg klesplagg med ekte pels osv, og jeg akter ikke å selge canada goosen min fordi at det det muligens kostet et dyreliv. Allikevel så føler jeg at det å kun kjøpe sminke og kosmetikk fra merker som ikke tester på dyr, er en god ting. Diskuter gjerne dette i kommentarfeltet! Jeg ønsker deres mening! 

Er du imot dyretesting? 


Del gjerne dette innlegget videre! 


kommentarer: 4



Design av:
Albiss.blogg.no
hits